Down and Dirty: Vi snakker melkeflekker

Av Martin Mesicek, 3 sep 2015 - 22:12

Denne artikkelen skal ta for seg et fenomen som er kjent for mange mer erfarne sølv-bullion eiere, men som mange nykommere ikke er klar over og som forhandlere kvier seg for å adressere; melkeflekker på bullion sølvmynter. Spiller de noen rolle? Kan de forhindres? Hva skyldes de? Kan de være gode kjøp?

Hva er melkeflekker – eller bedre kjent som «milk spots»?

Dette er hvite flekker som utvikler seg, over kort eller lang tid, på moderne sølvmynter, de kan ofte ha en dråpeliknende form, som om hvit væske er sølt på mynten. Tilsynelatende skal de stamme fra et poleringsmiddel som benyttes på blankettene og som ikke lyktes å bli fullstendig fjernet under produksjonen, men dette er ikke bekreftet. Noen myntverk har betydelig større problemer med å forhindre fenomenet enn andre. Mynter kan også være betydelig ulikt angrepet.

Her ser du et utvalg 2011 Maple Leafs med kraftigst angrep fra venstre til høyre. Den til venstre er «junk» - den helt til høyre har kun en liten flekk på kinnet til Elisabeth, men den må fortsatt selges med beskrivelsen «melkeflekk» etter vårt skjønn, gitt at den er kjent for selger (noen er veldig små - aka "microspots")


De «verste» myntverkene i klassen er, etter vår oppfatning:

1. Royal Canadian Mint (Ofte)
2. Austrian Mint (Ofte)
3. Noahs Ark, mintet av Leipziger Edelmetall (Noen ganger)
4. Somalian Elephants/African Wildlife, mintet av Bavaria Mint (Forekommer, enkelte årganger verre enn andre)
5. Royal Mint (Relativt sjeldent, men under “The troubled years 2013-2014” har de forekommet)

Mynter der vi aldri, eller sjelden, ser melkeflekker er

1. US Mint
2. Perth Mint
3. China Mint (Unntaket kan være kilopandaer, men dette er egentlig mer «ung toning» enn melkeflekker)
4. Private US baserte myntverk (Rounds) – Dog her er store forskjeller mellom myntverkene.
5. B.H Mayer (Reverse Proof Tokelau Lunar Serien, African Wildlife Rwanda f.eks)
6. Royal Australian Mint (Eksepsjonell kvalitet over hele linjen)
7. New Zealand Mint (Eksepsjonell kvalitet over hele linjen)
8. Casa De Moneda (Libertads)

Og det er flere, heldigvis kan listen over uproblematiske myntverk lages mye lenger enn den over verstingene.

Så det reiser jo naturligvis spørsmålet; hvorfor er det slik at enkelte produsenter er minimalt plaget av problemet, mens andre ikke ser ut til å klare eller ha interesse av å forhindre det?

Det har jeg ikke noe godt svar på, de gangene jeg stiller spørsmålet får jeg bare vage «production process bla bla» svar, jeg konfronterte de flotte jentene på standen til RCM i Berlin med problemet og de bare smilte og lot som om de ikke hørte spørsmålet. Listene over er hvertfall the cold hard facts etter min erfaring, og også grunnen til at jeg alltid anbefaler å kjøpe Silver Eagles om man skal ha rene bullion mynter og bryr seg om kvalitet.

Så, kan de forhindres?

Ja og nei. Jeg har åpnet tuber med Maple Leafs fra 2010 som har vært helt strøkne, og jeg har åpnet tuber med 2014 utgaver allerede med tonnevis av flekker! Jeg har til og med kjøpt strøkne Maples Leafs fra 1999 (men de er dyre!) Så det er åpentbart ikke bare noe som skjer naturlig over tid, som toning.

Det er fire faktorer jeg er overbevist om kan redusere sjansen for at de utvikles på dine mynter:
 

1) Vær oppmerksom på topplokk-fyllet.

Ikke bruk avispapir som fyllemateriale mellom myntene og topplokket på tuben!

Jeg aner ikke hvilken luring som kom på denne ideen (men det var en norsk forhandler, det vet jeg for avispapiret var norsk)

Her er resultatet av slik «fylling». Mynten blir garantert «junk» og jeg ser at det smitter over på myntene under i tuben også.

Om du noensinne mottar tuber fra en leverandør med avispapir på toppen av tuben: Bytt forhandler, han vet åpenbart ikke noenting om bullions og er ikke verdig din business. Den optimale topp-fyllingen (og det kommer man ikke utenom) er hvite myke pellets eller enda bedre runde tuber skumgummi.

2) La bullion mynter utenfor kapsel hvile i fred.
Ikke å tukle, ta ut, fingre med, lufte, leke, eller ta direkte på bullionmynter med fingrene som ligger lagret i tuben! En ting går nemlig igjen: De tubene som er hardest angrepet har også andre indikasjoner på «mishandling» som: Fingermerker, unormalt mye kontaktmerker (som indikerer at de har vært tatt inn og ut ofte) og generelt smuss. Det ser ut til å være en sammenheng mellom dårlig håndtering og melkeflekker med andre ord.

3) Vær oppmerksom på hva slags kapsel tidligere utgaver av semi-numismatics selges i.
Kjøp mynter i kapsel som du vet har gått direkte fra tuben og rett i en Air-Tites. Vi gjør dette med alle nye utgivelser vi selger. Ja, backdatede bullions (og noen ganger nyutgivelser også) flytter vi ofte over fra ubrukelige originale kapsler til Air-Tites, der kan vi bare krysse fingrene for at vi rakk å redde mynten i tide i noen tilfeller, men ta en titt på listen over myntverk – det er ikke verstingene som lager mynter der dette er mest aktuelt, tvert imot. Grunnen til at vi flytter 1992 Kookaburraer over til Air-Tites er ikke for å unngå melkeflekker, men naturlig toning, og det er et helt egent kapittel.

4) Tid kan være på din side.
Jo lengre tid som er gått siden mynten er laget, og den ikke har utviklet flekker, jo mindre er sjansen for at den vil gjøre det. Mao. har du en Timber Wolf 2011 som ikke har flekker, har den klart seg gjennom «high risk» perioden, i mine øyne. Det betyr derimot ikke at du skal overse punktene over, men heller «count yourself lucky» og få mynten forsiktig inn i en Air-Tite 38mm Type H, fort. Har du ingen av disse kapslene? Ring oss, vi kan hjelpe.

Hvorfor tror du Timber Wolfs nå selges for over 350,- kroner? Fordi majoriteten av de 1 000 000 som ble laget nå er feilfrie? Njet. Mitt estimat er at kanskje 200 000 er i feilfri tilstand nå. Og jeg tror at over årene vil det tallet synke ettersom tuber med Timber Wolf mynter, som står i en eller annen skuffet silverbugs sitt skap, åpnes, og har flekker. Mest sannsynlig fordi de en gang ble åpnet og tuklet med ved innkjøp for fire år siden...

Har flekkene noen betydning for verdien av mynten?

Ja – uansett hvilken mynt det er snakk om så vil flekker redusere verdien. Men det er store forskjeller på mynter her. En Maple Leaf eller Wiener Philharmoniker vil under vanlige markedsomstendigheter kanskje miste 5 % av verdien ved tilbakesalg om de har flekker.

Derfor: Skal du selge kan det være bryet verdt å sortere myntene, legg de med flekker i separate tuber og krev høyere pris for de som er pene. Om myntene er blandet og du overlater sorteringsjobben (som tar tid) til kjøper, må du være forberedt på å få redusert pris for hele lotten.

La oss si at du vil selge dine 2011 melkeflekkete Wiener Philharmonics som du kjøpte for 35,- over spot den gang da, og spotprisen ved salget er 130 kroner. En forhandler tilbyr deg kanskje 123,- per mynt. Det er 7 kroner under spot og hele 42 kroner i forskjell mellom hva du betalte når de var nye og feilfrie. Hvorfor? Fordi kjøperen kun kan selge de for 17,- over spot. De er ikke verdt mer når feilfrie utgaver fra 2011 selges for mellom 22,- og 25,- (ta høyde for at valutakursen også kan endre dette) og årets utgaver selges for 35,- (mrk. vi er ikke i normale markedstilstander nå og premiene er høyere)

Er utgavene feilfrie derimot får du minimum 100% av spot, dvs. 130,- per mynt i dette eksempelet, til en spread på 35,- Forhandler kan selge for mellom 152,- og -155,- og leve fint på noen og tyve kroner brutto per mynt (ekskl. finanskost). Du taper altså penger på at myntene dine utvikler melkeflekker og bør ta rådene her på alvor.

Silver Eagles - A league of their own, bullion av høy kvalitet.

Amerikanske Silver Eagles derimot utvikler ultrasjeldent melkeflekker. Du vil så å si aldri bli trukket i pris for melkeflekker på disse. Normal toning, som de derimot vil utvikle (som alle andre sølvmynter), er også relativt akseptert siden den er naturlig og skjer gradvis fra kanten av mynten og innover. Noen er til og med ettertraktet.

Se på dette eksemplaret, det selges dyrere enn nye pene mynter fordi det har potensiale til å utvikle enda mer, og fargerik toning, med det utgangspunktet eksemplaret viser. Riper, fingermerker, kanthakk eller flekker derimot vil, som alltid, trekke ned verdien, også på Eagles.

Jeg anbefaler nesten alltid å kjøpe Silver Eagles, en tidligere utgave til 25,- over spot er et varp sammenliknet med en ny Maple Leaf til 35,- over spot, som du kanskje må selge til 95 % av spot noen år senere om den får flekker, enten fordi du ikke tar godt vare på den, eller rett og slett er uheldig.

Selv om du skulle få 100% av spot for Maple Leaf mynten vil en backdated Silver Eagle ha en spread som er 10,- lavere per mynt. Derfor er de verdt en høyere pris, og selges også ca 1USD dyrere, mynten representerer rett og slett lavere risiko.

Når det gjelder verditap på andre semi-numismatics er dette mer alvorlig, på en mynt til mynt basis (ikke mange kommer og selger 200 unser med 2011 Britannias, glem det). En 2007 Somalian Elephant, eller en Mule Britannia, vil kunne miste flere hundrelapper om de har flekker… men denne gangen har vi altså fokus på standard volum bullion.

Så hvorfor kjøpe sirkulerte bullions med flekker?

Fordi de er billige og allerede har flekkene! Mao. du vil få 95% av spot uansett. Om du kjøper til 17,- over spot, og selger for 7 kroner under spot er differansen kun 24,- Bedre enn på mange nye mynter.

Dessuten: Om du tror selve sølvprisen skal opp med 30-50 % og ikke bryr deg om hvordan myntene dine ser ut, ja da spiller det jo ingen rolle. Du vil ha flest mulig unser for pengene: go ahead! Men i
kke kjøp bullions som ikke er merket med årstall eller kvalitet til full pris, du kan blir ripped off.

Enhver må selvfølgelig velge sin strategi, og mange ønsker gleden det gir å motta fine mynter, tar vare på de og slipper unna problemet (spesielt om de unngår myntene som er kjent for å utvikle de). Dessuten er tilgangen på sirkulerte bullions i større volum ganske beskjeden, se hvor fort de blir solgt på fredagstilbudene våre!

Målsetningen med denne bloggen har vært å rette fokus på et emne som få forhandlere og myntverk ønsker å snakke om, vi derimot ønsker informerte og fornøyde kunder. Samlere og investorer diskuterer dette på forum hele tiden, da må vi dealere også bidra med våre erfaringer og klargjøre risikoen, fordelene og ulempene.

Oppsummert:

Vi må oppsummere, det har vært mye tall og eksempler her, som ikke nødvendigvis vil være riktige under enhver markedssituasjon, men likevel:

1) Kjøp mynter med spesifisert kvalitet, unngå at du tar tapet.
Om du møter en selger som påstår at melkeflekker ikke spiller noen rolle, ja da har du med en amatør eller liten luring å gjøre. Selvfølgelig gjør de det. Den eneste grunnen til at noen påstår noe annet må være uvitenhet, eller fordi selger vil at du skal betale så nærme som mulig "ny-pris" for skadede mynter, og det er råtten business practise og ingen selger du vil handle med.  Av en slik selger kan du forvente at en ordre har mynter som ikke ser ut i måneskinn (og som du må ta tapet på når du skal selge en gang), og en annen ordre har helt nye og feilfrie mynter. Til samme pris!

2) Om du vill unngå problemet, unngå produsentene som lager dem.
Listen over myntverk i denne artikkelen er en rettesnor, alle kan feile, men det er definitivt forskjeller mellom myntverk.

3) Melkeflekk-mynter kan være en god investering!
Det er som å kjøpe en bruktbil hvor alle feil allerede er kjent, du kan få lavere spread ved kjøp av melkeflekkmynter enn ved nye mynter. Alfa Omega her er at du må vite om det på forhånd.

4) Don't worry - be happy.
Melkeflekker på ordinære bullions har mye mindre relevans for verdien enn på semi-numismatics, på en mynt til mynt basis. På den annen side, har du kjøpt en monsterboks med flekker til fullpris har du tapt tusenlapper.

Og helt til slutt: Flekkene du ser på raden/kanten av mange bullions er helt normalt og reduserer ikke verdien. Dette er mest sannsynlig ung toning, oppmerksomheten rettes mot selve blankettene, ikke kantene.