Britannia Sølvmynter (Del 3)

Av Martin Mesicek, 18 jun 2015 - 12:08

Britannia Sølvmynter - Moderne bullions med historiske røtter (Del 3 - siste del)


Vi fortsetter vår artikkelserie med del 3 og siste del om Britannia bullion mynten, om du ikke har lest de to tidligere delene anbefales det at du starter fra begynnelsen her.

Vi skal gå igjennom de siste årene med design, før vi ser på noen spesielle hendelser, spesifikasjonsendringer, og spekulerer i verdiutviklingen fremover.

Vi har dermed kommet til 2010 utgaven: «Nordic Portrait»
Som tidligere nevnt er det kun to år som tilbyr portretter av Britannia, 2003 utgaven, og denne fra 2010, hvorav 2003 er vår soleklare favoritt. Forskjellen i pris mellom disse to årene indikerer sterkt at mange er enige. Når det er sagt så er det to helt forskjellige stilarter og kan ikke sammenliknes direkte. Der 2003 er animert og minimalistisk, som gjør Britannia mer feminin og tiltalende, viser 2010 portrettet den sterke Nordiske Britannia med høye kinnbein og kraftig hake. Korinterhjelmen har nå fått løve på toppen, som dog virker noe overvektig og rund i kinnene, og omskriften er tilbake til typen fra 2007, heller ingen favoritt her på huset, men det fungerer på et vis. Opplaget er nå oppe i 129 086 i følge denne kilden. Men i følge wikipedia artikkelen om myntserien er opplaget 126 367.

2010 Nordic Portrait er langt i fra noen Key Date og prisen fra forhandler vil typisk være 5-600 kroner for et strøkent eksemplar i kapsel. På ebay kan du finne mynten for ca 400,- Den er dog et utmerket førstgangskjøp av designutgavene, for de som ønsker å undersøke om det "verdt det" å skulle forsøke seg på en fullstendig samling, den er rimelig sammenliknet med Key Dates, og det er fortsatt relativt få utgaver av denne i Norge, så det vil være veldig enkelt å selge den igjen uten alt for store tap om man skulle ombestemme seg. Eller man kan ganske enkelt la den være en del av en større samling ulike sølvbullions. Som vi skal se avslutningsvis tror vi sannsynligheten for at den skal falle i verdi over tid er meget lav.

OBS! Som med mange andre bullions finnes det nå forgylte og fargede eksemplarer av denne til salgs ulike steder, og selv om disse kan være fine mynter, er det ikke offisielle Royal Mint produkter, men mynter som er behandlet av andre selskaper i ettertid. Slike "kommersielle krumspring" er dog med på å redusere antallet originale eksemplarer samtidig som noen tydeligvis finner glede i å eie slike - seriøse samlere av serien vil nok unngå disse utgavene, de kan f.eks. ikke graderes.
 

2011 Union Jack Britannia
Dette skulle vel i følge «rytmen» om nye design kun hvert annet år, med Standing Britannia mellom hvert av designårene, ha vært en Standing Britannia? Eller det slik at vi skal tolke 2010 utgaven som et avvik? Serien følger nemlig mønsteret der partall-år er Standing Britannia, og oddetall-år er designutgaver, med unnntak av 2008 (10 års jubileet) og nettopp 2010 (som da blir et merkelig avvik). Om dette er tilfelle er vi tilbake i riktig "rytme" likevel mao.
 
Uavhengig av "rytmen"; til glede for oss ga Royal Mint ut et eget design dette året. I tillegg ga de ut en halv unse i BU kvalitet med likt design, antagelig for å prøve å tjene litt på sølv-manien i 2011 og kanskje fordi de var redde for at hele unser ble for dyre for enkelte. Vi kjenner ikke opplaget på halvunsen, men en enkelt halv unse BU utgave vil aldri bli noen Key Date, selv om de som er maniske om å ha en fullstendig komplett samling naturligvis også vil inkludere denne kuriositeten.

Til designet: Britannia er her sittende igjen, betydning av dette gikk vi igjennom i del 2, og Union Jack vises både på skjoldet og i bakgrunnen, så det er nok nasjonalisme på mynten for å si det forsiktig. Omskriften er veldig enkel, med ny font (igjen). Ikke overraskende er opplagstallene her høye (som alle sølvbullions i 2011), hele 269 282 mynter ble solgt i følge denne kilden, så dette blir heller aldri noen Key Date, sittende eller ei. Wikipedia artikkelen om myntserien opererer (igjen) med et annet opplagstall og insisterer på at opplaget kun var 100 000. Det er ikke helt uvanlig at BU utgaver av moderne sølvmynter har motstridende opplysninger om opplagstall dessverre. Personlig tror jeg mer på det høyeste tallet, men venter fortsatt på svar fra Royal Mint på en epost sendt for flere uker siden (høsten 2015) om emnet. Mynten er uansett ikk sjelden, tvert imot; av alle design-utgaver virker denne å dukke opp i annenhåndsmarkedet oftest, dog ikke i Norge.

Mynten kan dog fungere utmerket som et tidlig kjøp av designutgavene siden prisen er lav. Den gir deg en god mulighet til å sammenlikne de tidlige spesifikasjonene med de som kom i 2013, og designet er tøft nok til å stå seg som en singel kul bullion i en samling med generelle moderne sølvbullions. Det at mynten er fra sølv-mania året 2011 kan også være en grunn til å eie en, uavhengig om man har som mål å samle hele serien - det er forøvrig en kul samleridé: Skaffe så mange forskjellige 2011 utgaver som mulig fra alle mulige land - til minne om at sølvprisen nesten touchet 50 dollar i april dette året, for første gang siden 18. Januar 1980.

2012 Standing Britannia
På tross av at serien i 2012 feiret sitt 15 års jubileum kom det ikke noe eget design dette året og serien returnerte til Philip Nathans Standing Britannia, og det var kanskje også på tide etter 4 år med ulike design uavbrutt fra 2007 til 2011. Opplaget var 361 870 mynter (igjen oppgir wikipedia det til 100 000 (!) og jeg velger igjen å stole på det høyeste tallet) så dette er langt i fra noen Key Date slik serien står nå. Den kan bli noe viktigere senere, litt avhengig av hvordan serien utvikler seg, dette fordi det er et det siste året med Standing Britannia og spesifikasjonene 0.958 renhet og 40 mm i diameter. Et pent eksemplar bør i dag kunne oppdrives fra forhandler for omtrent 150,- over spot. Ikke så mye mer å si egentlig.
 

2013 Standing Bullion Britannia (.999 sølv) «The beginning of the «troubled years»
Man kan argumentere for at det tok (for) lang tid før Royal Mint tilpasset seg markedet og fulgte de øvrige store myntverkene ved å gå bort fra sin 0.958 renhetsgrad, og over til den nye bransjestandarden på .999. Alle Britannia utgavene vi hittil har sett på har inneholdt en troy unse med sølv, men renhetsgraden i myntene har vært .958 – og dermed også litt større enn utgavene som nå skulle følge (dette som en logisk konsekvens av at legeringen også må «få plass» ett sted.)

2013 utgaven, med sin renhet på .999 var derfor 38.61 mm i diameter, mens tidligere utgaver hadde vært 40 mm. Tykkelsen på 3 mm forble derimot uendret. Royal Mint skulle derimot vise seg å ha problemer med å produsere pene eksemplarer i .999 sølv. Det var mange klager på kontaktmerker, feilpreg, melkeflekker og ripete mynter rett fra originale nye tuber. Eksemplaret til høyre er langt unna den gjennomgående kvaliteten, men må sies å vise et ideal som så og si er umulig å finne.

2013 var derfor et skuffende år for Britannia samlere som hadde lært seg å sette pris på høy kvalitet og et interessant, dog noe inkonsekvent design program. Skulle serien nå devalueres til en ren bullionmynt på linje med Maple Leafs? At sølvprisene hadde startet å falle for alvor hjalp nødvendigvis ikke på situasjonen.

Googler du «Silver Britannia 2013 scratches and milkspots» – Får du en god ide av markedets reaksjon på denne utgaven. Mynten finnes i bøtter og spann til en rimelig penge, utfordringen for en samler her blir rett og slett å finne et eksemplar uten små hairlines (spesielt på de høyere delene av portrettet, som kinnbeinet) – til og med melkeflekker har blitt observert på noen eksemplarer (!) Denne UK forhandleren gir utrykk for sin skuffelse her: 2013 Silver Britannias Coins are the lowest quality. Det er et ganske sterkt utsagn fra en tradisjonell Engelsk myntbutikk som har vært i bransjen siden 1964!

2014 «Mule Britannia»
Og problemene skulle ikke stanse der. Etter løfter om bot og bedring i 2014 klarer Royal Mint det mesterstykket å lage to «Mule» varianter dette året. En av Britannia, og en av deres nyeste utgivelse på bullionfronten, Lunar Serien, som debuterte dette året med Year of the Horse. Rapporter om dårlig kvalitet fortsatte også å strømme ut i sosiale media fra missfornøyde kunder.

Men først; hva er en «Mule»?
En mule er en mynt som er slått med en feil side, og der siden som er feil tilhører en annen mynt. Mao. en krysning av to mynter, og derav navnet «Mule», - en blanding av et esel og en hest.

Paradoksalt nok skulle dette feilpreget vise seg å være god markedsføring for begge seriene, og fikk naturligvis mye oppmerksomhet i myntverden. Det er ikke dagligdags at det slippes tusenvis av feilpregede portretter av Elisabeth II. 17 000 Mule-Britannias utgaver skal ha blitt sluppet før feilen ble oppdaget.

Her ser du hvordan du gjenkjenner variantene fra hverandre. Mule varianten er åpenbart en Key Date.

Dette er en mule-variant. Legg merke til at fremsiden (portrettet) mangler "tenner"  (eng. dentals) langs kanten.

Dette er en ordinær utgave, her har fremsiden "tenner" langs kanten. Forklaringen ligger altså i at det på mynten over ble brukt feil stempel, nemlig stempelet til Lunar Serien de lanserte samme år - snakk om å ha en dårlig dag på jobben!

Mule variantene sliter, som de andre utgavene dette året, med hairlines, melkeflekker og kontaktmerker pga. dårlige designede tuber. Dette har ført til at de beste prisene oppnås på høyt graderte eksemplarer. Disse har sannsynligvis blitt levert til graderingsselskapene av forhandlere, som så snart nyheten ble kjent, finkjemmet sine lagre for å finne pene eksemplarer av varianten og sendte disse inn til gradering. Det finnes derfor MS70 graderte utgaver av denne på markedet, til høye priser.

Hva verdiutvikling angår er den strålende for de som har eid noen – forutsatt at de fikk kjøpt varianten til ordinær pris. Vi solgte en del eksemplarer før vi selv merket varianten, deretter la vi noen få til side. Umiddelbart etter at varianten ble kjent benyttet selvfølgelig noen ebay-entusiaster muligheten til å pumpe opp mynten med sinnsvake Buy-It-Now priser, helt opp til 3000 NOK – men det er vel heller tvilsomt om noen mynter gikk for den prisen.

Sjekker vi realiserte auksjonspriser på ebay nå er Muler, som er gradert til MS69, solgt for rundt 1000 NOK. Ordinære, men også graderte, 2014 utgaver selges for lite som 200,- En MS69 Mule er dermed 5 ganger så mye verdt. Går vi ned en grad til MS68 (denne kan forventes å ha synlige hairlines, men fortsatt være et akseptabelt eksemplar), realiserer disse ca. 400 NOK.

Det er åpenbart at grad og tilstand påvirker prisene på denne varianten. Ett akseptabelt ugradert eksemplar vil fra forhandler typisk koste 450,- Avhengig av hvor mange forhandleren har på lager.
 

2015 – Sement Britannia
Det så mørkt ut for serien nå, to år med feilpreg og klager på kvaliteten, kombinert med flere år med lavere sølvpriser, hadde satt sine spor.  Royal Mint svarte derfor med et enda designbytte. Standing Britannia blir stående så å si, men nå med sement-bakgrunn, til fordel for den speilblanke utgaven. Det finnes dog et opplag på 10 000 utgaver med speilblank bakgrunn, eller "plain fields" som denne kalles, i tilegg til Privy merkene, men normalutgaven for dette er og blir sement-versjonen.

Hvordan salget har gått vet vi ikke – vi har solgt like mange, eller flere enn tidligere år, men dette har nok mer å gjøre med en generell økt interesse for å samle moderne sølvmynter, enn det nye designet.

Vi har nå gjennomgått alle utgivelsene fra seriens begynnelse i 1998, kommentert spesifikke hendelser og designert «Key Dates» på bakgrunn av vår oppfatning, markedet ser ut til å ha kommet til samme konklusjoner – det ser man på prisingen av de ulike utgavene. Vi håper artikkelserien dermed kan fungere som et oppslagsverk for årgangene og vi vil oppdatere denne når ny informasjon og utgivelser blir kjent.

Hva så med fremtiden for serien?

Det er noen mulige scenarioer her, som vil påvirke prisene på Key Dates, og interessen generelt. La oss koke det ned til to mulige:

1. Serien utvikler seg slik Royal Mint har sagt: Årene med ulike design på BU utgaven er over, Britannia skal bli en ren bullionmynt for de som ønsker å investere i sølv i store kvanta, men ha et nasjonalt motiv (mao. et produkt for innenlandsmarkedet).

Eller:

2. Serien tilpasser seg markedet ved å respondere på et evt. salgssvikt ved å fortsette å fornye seg, inkludert å utgi årsdesign igjen.

For verdiutviklingen vil det første scenarioet være det verste. Serien vil miste mange samlere og interessen vil falle. Siden BU utgavene er dyrere enn andre bullionmynter vil den tape i konkurranse på pris med Maple Leafs, Silver Eagles og Wiener Filharmonikere. Og siden den ikke gir nye opplevelser gjennom design vil den også tape mot Koala, Panda, Kookaburra og en rekke andre serier. Den vil få den posisjonen markedsførere kaller «stuck in the middle» - uten en klar profil, og dermed bli mindre relevant i et stadig tøffere myntmarked preget av nye utgivere og innovasjon blant nyutgivelser. Det vil være en særdeles mislykket strategi.

Det andre scenarioet derimot vil være meget positivt for verdiutviklingen av tidligere utgaver. Det har vi sett med andre serier, slik som når Panda serien insisterte på at de skulle beholde 2001 designet for all fremtid. Etter ett år med dårlig salg i 2002, endret de mening (tilpasset seg markedet) og vi så et nytt design allerede i 2003 (og alle påfølgende år). Myntverk er kroniske løftebrytere og må tilpasse seg markedet, og det tror jeg Royal Mint vil gjøre også når scenario 1 før eller senere feiler.

Da vil utgaven fra 2012 kunne bli en Key Date på tross av «høye» opplag, siden det er den siste Standing Britannia med de gamle spesifikasjonene på diameter og renhet.

2013 og 2014 («The troubled years») vil utelukkende handle om kvalitet på eksemplarene. 2015 blir viktig som den første Standing Britannia på sement bakgrunn, en bakgrunn jeg forøvrig tror de ikke vil holde seg til spesielt lenge. Det at de også ga ut en versjon med "plain fields"/blanke flater i senere i 2015 viser at de vingler her allerede. Kanskje 2016 blir bare blanke flater? Da er 2015 plutselig viktig som eneste sement.

Når kan vi forvente å se et nytt årsdesign på BU utgavene?

Det kan ta noen år, jeg vil bli overrasket om det skjer i 2016. Om sølvprisene stiger vil Royal Mint muligens fastholde designet for å redusere kostnader, og for å prøve å konkurrere på pris med annen lav-premie bullion, i håp om å tjene på volumer. Jeg vil derimot bli overrasket om vi ikke ser et nytt design i 2017. Time will show.

Hvordan vi selger og behandler utgavene vi selger maksimerer verdien for fremtiden.

De fleste BU utgaver ble opprinnelig solgt i blister kort med kun et tynt plastomslag som slipper inn mye luft og som er enkle å åpne. Dette fører enklere til toning og ufrivillig eksponering mot omverderen. Myntmesser, P2P salgskanaler og tradisjonelle myntbutikker har ofte skadede eksemplar, kraftig toning, riper, fingermerker o.l. reduserer verdien betraktelig. Vi sourcer utelukkende de fineste eksemplarene vi kan finne, deretter plasserer vi de i Air-Tites kapsler som vi tar inn fra USA. Dette er den beste måten å oppbevare disse myntene på. For de som eier slike utgaver kan de klappe i hendene for hvert eksemplar som blir ødelagt av slapphendt behandling - det gjør fine eksemplarer bare enda mer sjeldne.

 

Avslutningsvis: Hvilken strategi å følge for å starte en samling?

Strategien for å bygge en samling vil avhenge av hva man ønsker, men om vi forutsetter at målet er å bygge en komplett samling, vil svaret alltid være å bygge ekspertise om serien. En annen strategi vil kunne være å kun fokusere på Key Dates, å sluke alle man kommer over, så lenge de kan anskaffes til en minimumpris man har satt selv på bakgrunn av egne vurderinger. Sistnevnte er høy-risiko selvfølgelig, men teorien sier at det er sammenheng mellom risiko og avkastning...

Å ha lest denne artikkelserien vil uansett ha bragt deg et stykke på vei. I tillegg er det viktig å følge med på priser, både fra forhandlere og på P2P (Person to Person) plattformer slik som ebay og qxl. Det hender det dukker opp eksemplarer på auksjoner i Norge også.Ta gjerne en titt i disken hos din lokale mynthandler – det kan ligge et eksemplar der, men ikke avslør din interesse for sterkt, vær lur, eller «cunning» som Engelskmenn ville sagt.

Forhandlere som oss passer utmerket for å skaffe seg rimeligere ordinære- og nyutgivelser. Så kan man påkoste seg Key Dates når de er tilgjengelige, men forhandlere vil aldri tilby rene røverkjøp, kjøp som får deg til å hoppe av glede og smile over at du utnyttet asymmetrisk informasjon til din fordel – til det er vår kunnskap om serien for høy, antallet Key Dates tilgjengelig for oss alt for lavt, og vi betaler gode/høye priser for å få dem i inn i varelageret selv.
 
Vi anbefaler på det sterkeste at du oppbevarer dine Britannias i Air-tites kapsler, de lukker seg tettere enn andre typer, og holder dermed mer luft ute. Lokkene sitter også dønn fast, som forhindrer at mynten eksponeres mot omverden utilsiktet.  Alle våre Britannia selges i slike, nettopp fordi vi ønsker at dine mynter skal være i toppform i mange år, også om du en dag bestemmer deg for å selge, gjerne til oss.

Den enkleste begynnelsen på en samling vil være å plukke med seg noen 2015-2013 utgaver ved din neste bestilling, å se om du liker mynten. Det er en lav risiko, du kan kjøpe årets utgave for så lite som 75,- over spot, i kapsel.

Deretter kan du sette opp en liten liste over Key Dates du har mest lyst på, og begynne å undersøke priser fra ulike kanaler. Ta også høyde for transport, transaksjonskostnader og reklamasjonsmuligheter. Om du etter å ha anskaffet noen eksemplarer, inkludert noen årsdesign (2011 og 2010 er en billig begynnelse), fortsatt liker serien, anbefaler vi at du samler de i vårt Airtites album.

Deretter er det bare å fortsette jakten! Å anskaffe seg noen ekstra eksemplar fra noen år kan være lurt om du senere vil selge noen eksemplar, eller bytte med andre.

Happy Hunting!

Vårt nåværende utvalg finner du her.