Hvorfor samle moderne sølvmynter?

Av Martin Mesicek, 28 Mai 2015 - 15:14

Gold Source er primært en nettbutikk for de som ønsker å kjøpe bullionmynter for å investere i gull eller sølv, men som alle andre bedrifter må vi hele tiden utvikle oss.

Det siste året har produktmiksen vår i større og større grad også inkludert et bredere utvalg andre moderne sølv- og gullmynter, eller såkalte semi-numismatics, også kalt Non Circulating Legal Tender (NCLT). Majoriteten av disse finner du i kategorien Alle Sølvmynter i Kapsel.

I denne bloggposten skal vi se litt på forskjellene mellom bullion og semi-numismatics (bare kalt semi-numis heretter), spesielt med tanke på verdiutvikling. For er det en ting de aller fleste av våre kunder deler, så er det at de ser på mesteparten av kjøpene sine som investeringer eller spennende spekulasjonsobjekter. Man kommer ikke utenom dette aspektet når man snakker om mynter.

Det Norske markedet for bullion og moderne sølvmynter 2010-2014.
Etter rekordsalg av Maple Leafs, Silver Eagles og Wiener Philharmonikere fra 2010, falt etterspørselen etter rene bullionmynter i 2014. Det er ikke så rart når man tar en titt på prisutviklingen – mange har blitt skuffet over sølvprisen, på tross av at den nå er tre ganger høyere enn for ti år siden i dollar.




På den annen side kan det virke som myntmarkedet i Norge nå så smått har fått øynene opp for at det finnes mange fine moderne mynter som ikke nødvendigvis kun følger prisutviklingen på metallet de er laget av. Flere og flere erfarer at semi-numis er morsomme å samle og spekulere i, og derfor også kan inngå som en del av sin portefølje med edle metaller. Disse myntene kan også gjøre det relativt sett bedre enn rene bullion-mynter, noe vi spesielt har sett i et fallende og flatt marked for metallprisene.
 

Ett eksempel: Kookaburra vs. Maple Leafs.

Foto: Joel Thomas

Ikke undervurder Kookaburraen, hverken i markedet eller i virkeligheten!! Dette er ikke en søt liten gråspurv!

Kjøpte du en ren bullionutgave av Maple Leaf sølvmynten i 2011 betalte du omtrent 210,- kroner per mynt, om vi forutsetter at spotprisen var 175,- kroner og at du betalte 35,- kroner over spot.

Solgte du denne i løpet av 2014 til en forhandler fikk du kanskje betalt 130,- per unse. Et tap på 80 kroner, eller 38 %. Ikke spesielt hyggelig å minne bullion-kunder på dette naturligvis, men det er tross alt fakta. Solgte du derimot mynten privat, og gjorde jobben selv, fikk du kanskje 150,- på qxl eller liknende, men den ekstra betalingen innebærer noe egeninnsats.

Kjøpte du derimot en Kookaburra 1 unse i sølv i 2011 betalte du muligens 235,- for mynten, eller 60,- over spot, noe mange (dessverre) avsto fra å gjøre siden Maple Leafs var billigere.  I dag kan du enkelt selge denne til forhandlere for 200,- Som typisk vil selge den videre for 275,- Tapet ditt da er 35 kroner per mynt, vesentlig lavere enn for Maple Leaf mynten. Og samme regel gjelder her: Selger du Kookaburra-mynten i det private markedet får du kanskje 250,- og har dermed en liten gevinst, men også her med egeninnsats.

For Panda-mynter, eldre Somalia Elefanter og Lunar serien er situasjonen like god, eller enda bedre!
 

Nytt eksempel: Lunar Serie II

Foto: Bullionare.com

En Year of the Dragon en unse sølvmynt ville i 2012 kostet 100,- over spot, med en spotpris på 170,- ville prisen for en mynt bli 270,- kroner. Mange rene bullioninvestorer avsto fra å kjøpe mynten og syntes kanskje premien var hårreisende. I dag kan du selge denne til forhandler for 270,-  Altså uten tap, og på ebay (realiserte auksjonspriser) for ca 350,- med en liten gevinst.

Det ser altså ut til at det var semi-numismatics kjøperne som trakk det lengste strået, i et fallende og flatt marked. De har gått lagom break-even, til og med ved salg til forhandler, mens bullionkjøperne er ned over 30%. Om semi-numis kjøperne er aktive i markedet, og har funnet salgskanaler direkte til kjøpere/samlere har de kunnet tjene litt, og dette altså mens sølvprisen har stupt.

Hvorfor er det sånn?
 

Dynamikken bak prisforskjellene: Svinn, lavere omløpshastighet og alternativkostnaden ved å stanse å samle.

Foto:Gettyimages.

 

Populasjonen av fine eksemplarer av seriene vi har omtalt blir ofte mer sjeldne med årene som følge av at noen mynter alltid blir ødelagt av nysgjerrige familiemedlemmer som tar myntene ut av kapslene, eller mister myntene i bakken så kapselen sprekker el.l Mange eksemplarer blir kanskje glemt i en skuff av en samler som mister interessen (til stor glede for arvingene som finner de 20 år senere). Myntene har dermed lavere omløpshastighet, og kommer sjeldnere på markedet fordi eiere typisk sitter på dem lenger. Samtidig finnes det jo selvfølgelig færre av dem i utgangspunktet.

Selv blant noen av de som mister interessen, og derfor ikke kjøper like hyppig som tidligere, plukker mange med seg noen eksemplarer hvert år likevel, for ikke å lage huller i samlingen de tross alt har brukt en del tid og penger på å bygge. Dette gjør de vel vitende om at hele samlingen dermed holder høyere verdi, og at om de skulle angre seg, vil eldre utgaver være dyrere å kjøpe senere. Det er alltid billigst å kjøpe årets utgaver.

Tross alt er prisen for å opprettholde en samling ganske lav, om man kun kjøper noen mynter i året. Så alternativkostnaden ved å stanse å samle, er også en faktor som holder etterspørselen oppe.
 

Ett typisk eksempel på «den faste årlige kjøperen»

Vi har en kunde som ringer inn en bestilling på kiloutgavene av Koala og Kookaburra myntene hvert år, og som har samlet disse siden Samlerhuset solgte de midt på nittitallet (Koalaen kom senere, men han startet å kjøpe disse når kiloutgavene kom i 2008) «Jeg kjøper disse hvert år fordi jeg synes det er moro» sier han. Det blir noen kilo sølv likevel over 20 år! Og en ganske imponerende samling som vi vet etterkommerne hans vil sette stor pris på.

Men, alt er ikke helt rosenrødt i semi-numis-verden heller, there is no such thing as a free lunch, så la oss se litt på nedsidene, slik markedet er nå.

Baksiden av medaljen (mynten); det Norske markedet er fortsatt umodent og lite likvid.

Det skal sies at markedet for semi-numis foreløpig er betydelig mindre enn for bullionmynter i Norge nå, og at det er betydelig vanskeligere å selge 500 sølvpandaer fra 2011 for topp pris, enn 500 (En monsterboks) Silver Eagles. Er du opptatt av store volumer og super-likviditet er altså bullionutgavene fortsatt å fortrekke. Men, som mange av våre kunder har innsett; dette trenger ikke være et spørsmål om enten eller, men heller både og. Plukk med deg noen løse sølvmynter i kapsel ved din neste bullion-ordre å se om du liker det! De fleste av årets utgaver koster mindre enn 80,- over spot og da har vi plassert de i airtites kapsler for deg.

En komplett samling av en serie er ikke bare moro å samle sammen, og se vokse, den vil alltid være interessant for oppkjøpere og spekulanter. Metallverdien ligger som garantist, om bunnen skulle falle helt ut av samlermarkedet, har du metallverdien likevel. Om du kjøper årets utgaver burde ikke premien over spot være avskrekkende, sammenliknet med bullions, vi snakker om ti-kroninger i forskjell her...

Heldigvis kan det virke som at flere og flere kunder har kommet til samme konklusjon. De supplerer sine bullionkjøp med et utvalg semi-numismatics de liker, ikke bare fordi dette gir mye fine mynter for akseptable premier, men også fordi det er mer spennende å spekulere i ulike markeder; både metallmarkedet og et ungt norsk samlermarked for moderne mynter.

Så hvor skal man begynne?
Nye serier lanseres med jevne mellomrom og over tid er det spennende å følge med på hvilke serier som lykkes. Er man tidlig ute og tar sjansen på en serie, kan man gjøre et lite kupp, også uavhengig av metallprisene. Tar man feil, så har man sølvverdien og kanskje en premie om mynten er en kuriositet (forutsatt at den er i god stand!). Hvilken mynt å velge? Velg en mynt du liker, så enkelt er det. Ta det step by step og lær litt underveis.

Før vi går inn på verdistigninger er det på sin plass med en liten påminnelse: Vi skal huske at det er sølvmynter vi snakker om i denne bloggposten, og ikke platina: fortjeneste kan være imponerende i prosent, men i kronebeløp er dette mest for moro. Når det er sagt; en smart samling med semi-numis, med noen key dates, og som inkluderer de mest kjente seriene, og ett eller to lykketreff, der man satset på en nylansert serie som senere ble en suksess, kan kaste ganske bra av seg på sikt...

Ett eksempel på en skikkelig kule: Zambia/Somalia elefantene (African Wildlife serien).

En tidlig utgave av Somalia Elephant (African Wildlife) mynten fra 2002 (riktignok utgitt på vegne av Zambia fra 1999 til 2003) realiserer nå mellom 650,- og 1500,- på ebay og coin shows, avhengig av kvalitet. En 2002 utgave ble lagt ut for salg på ebay for 1244 kroner 30 April i år, og ble solgt «på best offer» - antagelig rundt 8-900 kroner. En komplett samling fra 1999-2015 vil uten tvil være et interessant auksjonsobjekt (og en kjempeopplevelse å kunne betrakte - alle myntene samtidig).

En feilfri African Wildlife 2015 utgave kan kjøpes billig nå i Air-tite kapsel, og selv om denne er laget i et større opplag enn i 1999 og 2005, skal man ikke se bort ifra at den kan gjøre det bra over tid den også. Det er mang en pandasamler som har kastet kortene oppgitt over «høye opplag» fra 2005 og utover, som angrer sårt i dag. En fin 2005 panda, som kostet 20USD ny i 2005, kjøper jeg som forhandler nå for 400,- any given Sunday, men jeg anbefaler deg ikke å selge den til den prisen.

Fremtiden for det norske markedet: Dypere og mer likvid marked? Nye salgskanaler?

Det skal bli spennende å se om Norge følger utviklingen i andre land, der semi-numis har hatt et parallelt marked til rene bullionmynter lenge, ikke minst skal det bli spennende å se om interessen kan bidra til å sparke litt liv i annenhåndsmarkedet i Norge, som kan virke som har ligget litt nede i det siste når det kommer til moderne mynter.

Utvikling av nye, eller fornyelse av etablerte kjøps og salgskanaler kan bidra til mer action i det norske markedet. Ikke alle er komfortable med å handle fra utenlandske selgere på ebay, eller andre P2P plattformer. Å handle med en forhandler kan også oppleves tryggere og vi har som regel bedre utvalg, selv om tilbakekjøpsprisene hos forhandlere aldri vil kunne matche et salg direkte til en samler som virkelig «bare må ha» 2003 Kookaburraen din.

Ved siden av å være en stor aktør på bullionmarkedet skal vi fortsette å gjøre vårt for å utvikle det Norske markedet for moderne mynter, så får vi se om vi lykkes like godt der som vi har gjort med bullionmynter siden vi startet i 2010.

Har du lest så langt så mistenker jeg at du er litt interessert i emnet allerede, da kan du glede deg til flere bloggartikler i Samlerguide kategorien på bloggen. Om du fortsatt er en hardcore bullion kunde så håper jeg snart å kunne ønske deg velkommen til en verden med masse fine mynter og en spennende hobby!

Martin Mesicek
Daglig Leder